Seier i Høyesterett – gunstige verneregler for flere
Tomtefesteportalens advokat bistod fester til seier mot Norges største grunneier gjennom alle rettsinstansene. Høyesterett ga medhold i at de gunstige reglene for fritidshus i tomfesteloven også gjaldt for andre enn private festere.
Høyesterett slo fast at det ikke avgjørende hvem festeren er – det betyr at sameier, foreninger og andre former for sammenslutning skal nyte godt av vernereglene i tomtefesteloven.
Vi i Tomtefesteportalen er svært fornøyd på vegne av de ca 300 000 festerne i Norge.
Viktig avgjørelse avsagt av Høyesterett – dommen supplerer til Rt. 2013 s. 504
Høyesterett avsa dom 15. september 2017. Denne avgjørelsen har betydning for en rekke festeforhold – særlig i de tilfeller hvor festeren mottar krav om økning i festeavgift. Videre vil nok disse vernereglene også gjelde ved retten til innløsning – slik at også andre enn private festere kan kreve innløsning av fritidshus.
Grunnlegger av Tomtefesteportalen, eiendomsadvokat Aki Johannes Viitala, bistod jeger- og fiskerforeningen gjennom prosessen, og foreningen fikk medhold fullt ut i Høyesterett.
Denne foreningen har i flere tiår hatt festeforhold med Statskog. For ordens skyld påpekes det at Statskog SF er et statseid foretak, samt Norges mest erfarne og største bortfester.
Hva gjaldt saken?
I korte trekk kan saken oppsummeres til at det statseide foretaket nektet foreningen nedreguleringen av festeavgift i over 10 år – herunder også hva gjelder krav om innløsning av tomten.
Dette var en sak hvor David møtte Goliat, men våre advokater vant frem med sin argumentasjonsrekke. Fester sparte beløp i millionklassen, samt fikk dekket alle sine sakskostnader.
Hva er avgjørende for at det skal være et fritidshus?
Det prinsipielle spørsmålet i tvisten var om hyttene på tomten skulle anses som fritidshus i henhold til tomtefesteloven, noe som i så fall medførte at festeren hadde et sterkere vern.
Bortfester anførte at foreningen og dens medlemmer ikke innehar et tilsvarende vern som private eiere. Videre ble det anført at hyttene ikke var alminnelige fritidshus, men heller skulle bli ansett som «foreningshytter»
Foreningen anførte på sin side at det avgjørende er formålet med festeavtalen – ikke hvem som er fester. Det prinsipielle standpunktet var at «fritidshus»-begrepet skulle anvendes og forstås likt i samtlige av tomtefestelovens bestemmelser.
Høyesterett sa seg enig i vår vurdering – det avgjørende var det opprinnelige formålet med festeavtalene.
Høyesterett sa seg enig i vår vurdering – det avgjørende var det opprinnelige formålet med festeavtalene.
Formålet i denne saken var å gi et velferdstilbud for foreningens medlemmer – uten økonomisk fortjeneste. Etter vår vurdering må resultatet bli det samme om festeren hadde vært et sameie eller en bedrift.
Hva endte saken med?
Foreningen fikk medhold på alle punkter – festeavgiften ble nedregulert, overskytende innbetalt festeavgift ble tilbakebetalt og alt av sakskostnader ble erstattet av Statskog SF.
Fester fikk tilbake nærmere kr 700 000. Dersom saken hadde hatt motsatt utfall, ville kostnadene med festeavgifter ut festetiden vært i millionklassen.
Saken innebærer at det er et stort antall festere som kan ha krav på nedregulering og/eller innløsning. Ikke betal mer enn det bortfester har krav på.
Les gjerne våre artikler om innløsning og innløsningssum:
Du kan bli eier av eiendommen – krev innløsning
Innløsningssum – ikke betal mer enn du må
Få hjelp – kontakt oss nå
Har du møtt veggen med bortfester (grunneier)? Ikke nøl med å ta kontakt for en vederlagsfri strategisamtale.
Ovennevnte sak er omtalt i Estate-Media.
(Tomtefesteportalen presiserer: Advokat Viitala håndterte tvisten mens han var ansatt i Langseth Advokatfirma DA. Øvrige advokater nevnt i Estate-artikkelen er ikke tilknyttet denne siden. Adv. Viitala har senere tiltrådt som partner i fast eiendomsavdelingen til Advokatfirmaet Nova DA)
